Da var vi endelig på nett. Det tok tid gitt. Skal dere noen gang flytte til England, bestil hus tlf. og internett minst 3 mnd i forkant. For det hele er jo et kapittel for seg selv. Og styr unna SKY. SKY burde vel holde seg til tv. Det er det de kan. Og der stopper det.
Men nå er vi nå endelig her. Og da var det på tide med oppdatering. Livet går videre her i England og. Victoria er i full gang på skolen. Vi var jo veldig bekymret for hvordan prinsessa vår skulle takle å gå med uniform, men det har gått over all forventning. Allerede første dag nektet hun å ta den av når hun kom hjem. Victoria er veldig trøtt når hun kommer hjem. Og det er ikke rart. Hun har jo en full dag på skolen hvor hun skal hente inn 1,5 år, samt at all kommunikasjon er på engelsk. Vi prøvde noen mandager å ha henne på et tegnekurs rett etter skolen, men det gikk ikke. Hun var helt ferdig. Og det var tydelig at hun ikke likte det. Skolen åpner dørene 8.50 og barna skal være på plass kl. 9.00. Hmmm... ikke alltid vi har klart det når jeg er hjemme alene med dem. Er ikke like enkelt å få alt til når du er helt alene. Men vi har nå bare vært et par minutter forsinket. Når vi først skulle ha henne inn på den skolen ble vi fortalt at de gikk turer ganske ofte. Skolegården er veldig liten, så vi var litt bekymret for hvordan dette skulle gå for vår så superaktive Victoria. Så når de sa at de gikk ofte turer så tenkte vi nå det skulle gå fint. Men i går var altså første gangen de var på tur siden hun begynte. Ikke akkurat helt fornøyd med det. Men håper nå det blir mer nå når det er mildere i været. Englenderne er jo veldig redd for å få litt kald luft på seg. Følge av for lite plass å boltre seg på er da altså en jente som er litt vel for brutal og aktiv når hun kommer hjem. Har og registrert at barna har veldig brutal lek i skolegården. Så det er tydelig de trenger mer aktivitet. Hvor godt Victoria trivs vet jeg nå ennå ikke. Jeg spør, men får så delte svar. Nå skal jeg nå på foreldremøte i morgen og håper på å få noen svar der. Må si at jeg er veldig imponert over hvor fort hun lærer å lese. Det er jenta si det. Hun skal vist nok være så flink at etter påske skal hun begynne å jobbe sammen med de i "class 1" der hun hører hjemme og ikke med de som går hakket under. Skolen er så pass liten at de to er slått sammen.
Lisa mammadalten er mer mammadalt enn noen gang. Hun trenger sårt å komme seg vekk fra mammaen sin. Men så har det seg slik at så og si alle barnehager i nærheten ikke tar i mot barn under 2 år. Vi fant en privat barnehage inn i selve Stroud som hadde litt ledig plass. Men jeg var vel ikke akkurat imponert. Reagerte på at alle dørene mellom avdelingene var låste. Og når vi skulle gjennom dem så var det til og med slik at på et par av avdelingene så var ikke nøkkelen ved siden av døra en gang. Brannfelle spør du meg. Og alle avdelingene hadde hvert sitt uteområde. Gjerdene var så høye at de ikke en gang kunne se hverandre. Så i den barnehagen får ikke de små lov å beundre de store og strekke seg mot dem. Og de store får ikke lære seg å hanskes med de små. Nei. Det falt ikke i smak hos meg. Så nå får vi vel begynne å vurdere ei dagmamma en dag og to kansje i uken. De har og noe som heter baby & todler group. Det har vi prøvd ut en gang. Det var koselig. Men da er det jo sånn at foresatte er tilstede. Men allikevel koselig. Det må vi gjøre mer av. De to siste ukene har vi nå ikke fått det til. For i forige uke hadde hun spysjuka og i dag våknet hun med øyekatarr. Sånn er det å ha små barn. Vi får ta det som det kommer :-) Lisa har hatt sin første bursdag. Det var veldig populært. Spesielt kake. :-) Hun har gått 5 skritt alene for noen dager siden, men så har hun stoppet med det. Hun er litt sånn når det gjelder nye ting. Hun gjør det, og så har hun en pause og så plutselig er det full fart igjen. Så nå venter vi bare på actoin.
Hundene koser seg. Vi har stor hage de kan løpe i, bjeffe i, rulle seg i revebæsj i og m.m. Og det er masse kjekke plasser å gå tur. Den beste plassen til nå har vel vært aborreet. Det er delt i to. En ny del og en gammel del. Og i den gamle delen er fritt fram for alle hunder å springe løst. Dette er en veldig populær plass med masse hund. Kjempegøy. Det er generelt veldig masse hund her. Og det rareste av alt er at de er alle så greie. Hvor er alle problemhundene? Er det slik at de ikke får gå tur, eller er det rett og slett slik at mesteparten av disse hundene blir avlivet?
På onsdagene har vi kommet i gang med hundetrening. Målet er at jeg og Bella skal gå lydighet. Så det blir spennende om vi klarer det. Og det må vi jo få til. Bella er jo helt fantastisk å trene. Vi kommer inn i et lokale med flere ny fremmede hunder. Og Bella hilser fint og så setter vi i gang med treningen. Min gode Bella. Det er ikke slik at hunden blir plassert i bur eller i bil når de har pause. Da sitter vi fint på en stol og venter og preiker med sidemannen ( eller følger med i timen ) . Og vet dere hva folkens, det funker fint det og. Bella og de andre hunden skjønner det at når vi sitter der er det pause. Metodene er lokking og godbiter og ingen kjefting. Ikke klikker, men så lenge de jobber positivt så er jo det bra. Jeg trenger jo ikke alltid trene likt dem. Og det gjør jeg jo heller ikke. Jeg står på mitt jeg, men er jo og motakelig for nye ting som funker. :-)
Nå er det sent og jeg er trøtt, så nå avslutter meg med noen bilder.
Elisabeth :-)
