Hva var det som var så skummelt mon tro??

I går var det torsdag og trening. Denne gangen skulle Scotty og Anne Lise trene på det samme som oss. Så da trente vi sammen. Først var det å holde kontakten når vi går fot. Altså vekk med det raske overblikket. Scotty var først ut. Og i går kom han fort i gang gitt. Anne Lise må bli flinkere å sakke ned tempoet. De er jo laangt av gårde før vi får tenkt oss om :-) Og tempoet gikk ganske fort ned. Og hun fikk Scotty til å holde kontakten. Bra jobba. Faya`s første økt var så som så. Hun er jo en hyler på å legge seg ned til alle tider for tiden. Så det ble noe tull der. Men når hun så sjønte det så gikk de andre øktene så det suste. Vi fikk trent på å holde posisjonen i stå samt og litt frivillig dekk(jeg er litt lei av den nå). Men så skjer det jo noe rart noe. Når jeg skal ta Faya ut for siste økt. Så er det et eller annet som er skummelt. Så går vi oss en tur sammen med resten av gjengen. Og med en gang vi kommer oss i "skogen" så er alt helt fint igjen. Så jeg var jo spent på om hun skulle bli redd igjen når vi kom tilbake, men neida. Alt var helt fint. Ikke vet jeg hva det var og aldri får jeg nok vite det. Men av og til så tror jeg Faya ser spøkelser. Disse hundene skal jo gjennom noen spøkelses perioder og det har jeg jo vært klar over. Men trodde nå hun skulle vært over den alderen nå. Ja ja, slik er det nå. Vi blir vel alle litt redde av og til.

Elisabeth