Vi venter på valp

Vi er så utrolig heldige at vi har fått tilbud om en tispvalp fra Diljas kennel i Sverige. Rasen er Islandsk fårehund. Valpen skal hete Bella her hjemme. Og vi er i full gang med forberedelser. Den største forberedelsen blir å forberede Victoria på dette. Hun er jo vant med rolige Faya som er utrolig flink med henne. Så det blir nok en stor overgang for Victoria med en liten valp. Så vi er i full gang med å fortelle hva det innebærer med valp samt vise bilder. Heldigvis ligger forholdene godt til rette i huset med barnegrinder i alle retniger slik at både barn og hund får muligheten til fred når de trenger det. Bella ble født på bursdagen til Faya (9 feb.), så vi føler skjebnen ligger litt bak her. I dag er hun to uker og hun har utviklet seg bra til nå. Hun er den eneste tispa i kullet, så vi føler oss utrolig heldig som fikk tilbudet. Bella har tre brødre. Alle i kullet synes jeg er veldig forskjellig i utseendet, og jeg synes alle er helt nydelige. Så det skal bli utrolig gøy å se hvordan de kommer til å se ut til slutt.



Jeg skal gjøre så godt jeg kan i mine ledige stunder når valpen kommer å skrive i bloggen, slik at alle som ønsker det kan følge med på utviklingen hennes. Bella skal jo og selvfølgelig trenes kun med 100%positive treningsmetoder. Og denne gang skal jeg jo selvfølgelig klare å rette opp i alt jeg tror jeg gjorde feil med Faya :-) Slik er det vel alltid når vi får ny hund :-) Dette blir veldig spennende og vi gleder oss utrolig mye. Om dere vil kan dere gå inn her og følge med på kullet som er hos Diljas kennel. http://www.diljas.se/Geiras-tredje-kull.htm



Elisabeth

Vi trener og går tur

Legger ut litt bilder og filmsnutter fra tiden som har gått.

Vi er på tur sammen med Aud Venke og Ekko.

Vi er på tur sammen med Anne Lise/Scotty, Åse/Lisa og Camilla og Kari/Dea.

Vakre Dea

Lisa og Camilla

Dea og Camilla har en fantastisk lek :-)

Og så trenes det selvfølgelig på triksene våres. Her er det hoppene som er i fokus.

I helgen var vi hjemme på Karmøy. Der var skiværet helt perfekt.

(hmmm... hva gjør nå du da Faya....:-) Tar det seg bra ut på bilde da Faya? )

Victoria og Faya driver fortsatt og leker litt. Tenk om hun hadde vært like avslappet hos dyrlegen som hun er hos denne "legen".

Elisabeth

Jeg har fått en utfordring av Aud Venke

Aud Venke ga meg en utfordring. Så da er det jo bare å kaste seg i det.

En liten utfordring:

1. Gå inn på bildemappa di"Mine bilder"

2. Velg den 4. eller 7. mappa.

3. Finn frem det 4. eller 7. bildet.

4. Sett inn bildet i et innlegg og skriv litt om det.

5. Utfordre 4 nye, legg ut en link til de du utfordrer og gi beskjed til dem.

Her er min deilige Chico i sin aller beste stilling på sofaen i kjelleren. Sånn kunne han ligge i evigheter og sove. Håper han sover like godt i himmelen som han sov her :-) Ut i fra halen og dømme så er ikke dette så lenge etter vi var og fjernet en stor fettklump.

Jeg utfordrer:

- Anne Lise og Scotty ( http://haerligescotty.blogspot.com/ )

- Anne på Veagårdens tollerer ( http://vedgaardenstoller.com/velkommen.htm )

- Nina på Tollergrenda (http://www.123hjemmeside.no/Tollergrenda/20059344 )

- Jorun på Tussatolleren ( http://www.tussatollerenkennel.com/ )

Nå skal det trikses

I går var det mandagstrening i kulda. Vi var hele tre stykker som møtte. Aud Venke, Anne Lise og meg. I lekse til aktiviseringskurset skal vi sette sammen 5 triks til et lite show. Så jeg og Anne Lise kom frem til at vi ville prøve på noe nytt. Vi vil at hundene skal hoppe over hverandre som et av disse triksa. Dette innebærer da at vi må legge opp et felles program for oss. Og selvfølgelig en del felles trening framover. Vi har blitt enige om at programmet skal inneholde bukke, slalom, snurr, sittebamse, hoppe over hverandre og High 5.

Vi var jo da veldig spent på hvordan det skulle gå med disse hoppa. Så det var jo bare til å sette i gang. Aud Venke ville trene alene, så da gikk det jo greit at vi fikk trent sammen. Og så fikk vi jo felles pauser da. Planen var først at hundene skulle ligge først for så å få i stående stilling. Og det var ikke lenge vi trengte å ha dem i liggende stilling. Det gikk overraskende fort. Både Faya og Scotty hopper flott over hverandre. Utfordringene vi må trene på er å få begge hundene til å stå i ro uten at vi sitter nede på huk og bruker omvendt lokking for å få dem til å stå i ro. Faya hadde det med å gå litt framover når Scotty kom i farta. Det kan hende hun føler det er litt unaturlig at han kommer hoppende over der :-) Men med masse trening så må jo dette gå på et vis. :-) Når det er Scotty som skal stå så brukte Anne Lise omvendt lokking for å få han til å stå i ro. Og da tror jeg Faya tenkte som så: Ååååå.... Jippi..... mat til meg ..... . Og så gikk hun bort dit heller i stedet for å hoppe. Så her må vi gjøre noe ja. Kansje det kan være så enkelt som om Anne Lise holder handa på andre siden, slik at Faya ikke ser det i starten. Vi må prøve og feile litt. Så får vi se. Men målet er jo at de står i ro uten at vi sitter nede på huk med dem.

Dette blir spennende. Og kurset er dem 4 mars tror jeg. Og da er Andy offshore. Så om jeg ikke får barnevakt, så får vi filme det. Tror vi må filme det uansett da :-) Dette kan bli mye lått og løye :-)

Elisabeth

Faya 4 år

Ja da var Faya og hennes søsken klart å blitt hele 4 år. Gratulerer så masse med dagen. Tiden flyr gitt. Vi har kost oss masse på dagen. Da selvfølgelig med masse mat. Mat er jo det Faya liker aller best, og da er det vel en selvfølge at på henne bursdag skal det spises :-) Det jeg tror hun likte aller best var mini bagels. Hun klarte ikke slippe de ut av syne et sekund. Hun satt og så på de helt til det var tomt. Aldri sett et så hult blikk på henne før :-)

Under ser dere Faya`s nye halsbånd. Se så fint det er. Det bestilte vi på: http://www.kifani.no/hundeutstyr/index.php

Var vanskelig å få et bilde av henne hvor halsbandet viste frem, (mye pels) men fikk et sånn passe et.

Her er Faya og Victoria i full lek. Faya har fått rollen som Askepott. :-) Utrolig søtt. Faya er utrolig flink og finner seg i det utroligste. Er ikke ofte hun går vekk. Så vi må alltid være hele tiden å passe på. Ei aktiv jente på 2,5 år kan finne på mye rart. Så det er viktig å følge med. Det er vi som voksne som har ansvaret for at både hund og barn skal ha det bra her. Vi har gitt Faya gode muligheter hvor hun kan få ro og fred. Men stortsett så ønsker hun jo å være med oss da.
:-)



Se hvor kaldt det var på tur en dag :-)

I kjelleren har vi store prosjekter på gang. Vi skal ha nytt bad. Og under hele riveprosessen har vi funnet mer arbeid. Det viser seg at skjult under finner vi sopp. Så her må det rives enda mer enn planlagt. Så nå må vi pusse opp vaskekjelleren og. Vi trøster oss med at det blir utrolig fint til slutt. Andy har jobbet som en helt der nede. Her er en liten filmsnutt fra rivings prosessen.

Aktiviseringskurs

I går var vi på plass igjen på aktiviseringskurset. Vi fikk æren av å være på gruppe sammen med Gro/Maja og Aud Venke/Ekko. Faya var først ut. Og apporteringen skulle friskes opp. For å få henne i mer i "treningsmodus" måtte jeg først trene litt kontakt. Når vi er i gang så viser det seg at Faya slipper alt for lett. Spesielt om jeg tar på apporten. Og når hun først er flink til å holde godt så finner vi ut at om jeg bytter ordet "takk" med noe annet så slipper hun da og. Så hun bare venter på at jeg skal si noe, samme hva, før hun slipper. Så her har vi noe å trene på.

Så var det koseklumpen Ekko som skulle ut. Og han imponerer med sitt nye talent. Fotball. Had dytter ballen med snuten og står i. Blir kansje litt ivrig til tider og bruker beina samt gaper litt over. Og Aud Venke er av og til litt uheldig og klikker litt for seint. Forstår det lett. Ikke alltid like lett å se gjennom en svart hund. Men så fort hun er oppmerksom på det så klikk så klikker Aud Venke på rett tid. Utrolig gøy å se hvor langt de to har kommet.

Maja skal og sparke litt fotball. Hun er litt mer forsiktig enn Ekko. Men hun er jo da selvfølgelig utrolg søt. Og så har hun en sånn spesiel måte å bevege bena på til tider. Og de kom frem her. Det er jo bare til å spise opp.

Jeg blir jo selvfølgelig inspirert av disse fotballtalentene og vil jo selvfølgelig prøve meg på dette. Dette skal jo da shapest frem. Og Faya er jo ikke dum, den tok hun lett. Hun er på langt nær kommet så langt som Ekko, men jeg tror kansje hun har et keepertalent i seg. :-) Føler Ekko er mer en spiss og Maya er mer en midtbane spiller.

Så var det den berømte musematten. Husker enda hvordan Faya var på den i starten. Hun tok sklitaklinger. Søtt, men feil. Det var jo ei stund siden vi hadde trent dette nå, så jeg var litt spent på hvordan dette gikk. Faya er som Ekko her, litt ivrig med å bruke snuten samtidig med beina. Og det er jo kun labbene som skal borti musematta. Men tror det siste par gangen gikk sånn noelunde greit. Men vi har nok en del å øve på her og.

Og så må jeg jo bare fortelle om Ekko når han skulle slippe apporten. Jeg og Gro så tåren trillet. Stakkars Ekko. Beklager det, men det var utrolig komisk. Ekko har vist nok slitt litt med det å sleppe apporten når matmor sier takk uten å holde hånda under. Så dette skulle øvest på. Han slapp, men det var på den rareste måten som det går an å sleppe en apport på. Han holder apporten i munnen, tar hodet opp i luften og nedover i en bue mot bakken. Strekker halsen så lang den kan bli. Og slipper. Høres kansje ikke så morsomt ut, men det var det altså. Tror kansje det at vi må filme det en gang. Hvorfor han gjør det slik er vanskelig å si. Kansje han er redd for at den skal falle på tærne. Ikke hvet jeg. Det vet bare han. Men utrolig søtt og komisk.

Det var gøy å være tilbake igjen.

Elisabeth

Et lite sjukehusbesøk

Noen har vel kansje fått det med seg allerede. Men kan jo alltids skrive litt om det her.

Det begynte med noen smerter i brystet. Ikke noe veldig vondt, men vondt. Så etter en ukes tid besøkte jeg legen min. Der fikk jeg tatt forskjellige tester, men det var ingenting som ga noe utslag der. Så legen sa at det muligens var noen muskler som var i klem. Jeg fikk resept på ibux. Og så sa han at han ringer i løpet av ettermiddagen dersom blodprøven skulle gi noen utslag. Ingen tlf. på den dagen og heller ikke neste dag. Så jeg trodde jo da at alt var i sjønneste orden. Men neste dag da ringte han. Da fikk jeg beskjed om å komme å hente en henvisning til sjukehuset og kjøre med en gang, for jeg måtte til utredning for blodpropp. Så da var det jo bare å ringe til mamma om hjelp. For Andy var jo offshore. Heldigvis fikk jeg tak i henne rett før hun skulle på jobb. Mamma og pappa fikk snudd rundt på alt og kjørte nedover mot Stavanger med en gang. Jeg hentet min henvisning og Victoria. Kjørte til sjukehuset. Her fikk jeg æren av å vente mange timer på akkuttmottaket. Mamma og pappa klarte til og med å komme fram i tide. Pappa tok Victoria med seg hjem og mamma ble med meg. Og omsider var det min tur. Her var det jo selvfølgelig flere tester som skulle tas. Og de fant ikke noe mer enn et lite utslag på blodprøven. Men for å være på den sikre siden ville de at ta en ct av lungene. Og inn i maskinen bar det. Det gikk fort. Det var temmelig vondt når jeg fikk kontrastvesken sprøytet inn, men det gikk jo fort. Jeg ble kjørt ut på ventegangen og de gikk. Mamma var heldigvis med meg. For etter tre minutter fikk jeg frysninger og høyre fot begynte å riste. Så hun fikk hentet hjelp. Og da bar det inn på et overvåkingsrom. Venstre fot og hørye arm begynte og å riste. Jeg prøvde å gå litt, det gikk greit, men så begynte underskjeven og å riste. Så da fikk jeg beskjed om å legge meg igjen. Jeg fikk beroliggende og noe greier for de som reagerer mot kontrastvesken. Etter en stund ga det seg. Vi ventet litt og så fikk jeg gå hjem. De fant heldigvis ingen blodpropp.

Natta gikk fint og dagen etter gikk som normalt. Vi var på Ikea og kjøpte ny seng til Victora og koste oss godt. På ettermiddagen reiste mamma og pappa hjem igjen. På kvelden etter jeg hadde lagt Victora ble jeg plutselig iskald igjen og høre fot begynte å riste. Så da var det igang igjen. Jeg ringte legevakten og fikk beskjed om at jeg måtte komme. Ringte mine foreldre som nettop var kommet hjem. Ringte Anne Lise som kastet seg i bilen og ringte Sissel nabo. Sissel ble her hjemme og passet Victoria og Faya mens Anne Lise ble min ventende partner på akkuttmottaket fram til mamma kom og tok over for henne. Etter maaaaaange timers venting fikk jeg komme inn. Da ble jeg møtt av samme lege som dagen før. Han kontaktet en nevrolog. Dette hadde de jo da selvfølgelig aldri sette eller hørt om, så de viste ikke helt hva det var eller noe. Men filmet ble jeg. De tok ct av hodet, men fant ikke noe der. Til slutt ble jeg innlagt på nevrologisk avdeling. Der fikk jeg "suitten". Altså gangen. Her lå jeg da et par dager. Innimellom så ristet jeg. Andy fikk privat helikopter hjem på lørdagen. Natt til søndag var siste riste anfall. Så søndags ettermiddag fikk jeg reise hjem på perm. Og mandag ble jeg skrevet ut. Fikk beskjed om at time til MR av ryggen kom i posten. De viste ikke hvorfor dette har skjedd. Kansje det var psykologisk. Han vi snakket med trodde ikke det var kontrastvesken, men vi er nå ikke helt enig i det da. Alt logisk sier jo at det er den. Det begynte 3 min. etter jeg fikk den og så slutter jeg jo å riste sånn omtrent når den skulle være ute av kroppen. Men nå gjenstår det jo bare å se på MR undersøkelsen.

Jeg må jo takke Anne Lise og Sissel som stilt opp på flekken. Tusen takk. Dere er noen helter. :-)

Elisabeth