Travle tider

Det har blitt nevnt at det har blitt lite skriving i bloggen om trening i det siste. Og det har det. Det har i grunn vært lite skriving generelt. Sånn skjer i travle tider med fint vær. Men nå kommer det litt.

Mandag trente Faya på felles dekk og delmomenten som følger med der. I selve felles dekken er hun inni en periode hvor hun setter seg opp før hun skal. Så her må det trenes på det å gå inntil å kunne vente på sette seg opp til kommandoen kommer. Selve sitt oppen er jo fin. Hun har det og med å ikke legge seg når kommandoen kommer eller det at hun legger seg alt for tregt. Altså her må det trenes på dekk og få en fri flyt på den. For dette kan hun vist ikke godt nok. Vi drev og shapet dekke en del. Og fekk noen fine dekker til slutt. Men tror heller det er lurt å få en bedre flyt på den når hun tilbyr den frivillig. Sander, som vi trente med, trente på stå fra sitt. Her var vi alle litt usikker på hvordan vi skulle gjøre dette. Jeg har gjort det før, men husker ikke hvilke metode jeg brukte det. Men Chico har nå lært det etter vi begynte å trene med siddis hundeskole. Så jeg har jo en gang vist hvordan det gjøres. Så her må vi nok dra frem bibelen og se hvordan det gjøres.

Vi har og i det siste trent en del på spor med Faya. Og hun har faktisk blitt flinkere. Og ekstra gøy var det jo når onkel Øyvind og Mikal (5år) var i enden av sporet med masse pølsebiter. Det syns og Mikal var ganske spennende. Vi fikk og testet det godt ut når Chico klarte å komme seg på rømmen. Vi var og gikk tur ved hytta retning sjøen. Jeg ser Chico begynner å hoppe i stedet for å bruke foten. Jeg har altså gått litt for langt og snur. Begge hundene snur sammen med meg. Vi går litt oppover. Chico stopper for å tisse. Jeg går litt. Snur og ser hvor Chico er. Han står på stedet hvil og snuser. Jeg snur meg og tar bånde på Faya. Snur meg for å se etter Chico, men nei inge Chico. Vi går ned. Men Chico er vekke. Jeg tror han har gått inn i skogen. Der er jo tross alt terrenget bedre tilrettelagt for halte hunder. Jeg roper og roper. Fløyter. Men nei. Så spør jeg Faya fint. Henne Chico henne. Og hun går over til andre siden av veien opp i det tøffe terrenget. Ok. Hun vet nok best tenkte jeg. Og følger etter. Etter ei stund. Finner hun ham. Jeg roper på ham. Og han snur seg i feil retning og løper vekk fra meg. Hmmm... kansje det var ekko eller noe sånn der.... Faya etter igjen. Og finner han nok en gang, i ei myr helt til skuldrene. Han kommer seg heldigvis opp. Faya får masse skryt og godbiter. Så går vi tilbake mot hytta og innom vannet slik at hundene får bade seg rene og slik at Chico kanskje forstår det at det er mye kjekkere å være med oss å bade enn å stikke av.

Victoria er skremmende nærme å gå nå. På lørdag tok hun tre skritt bort til tante Laila. I dag tok hun først tre skritt, så to skritt. Så hun er på god vei. Ellers har vi kost oss masse på hytta mens Andy har vært i London. Travelt har det jo vært, men veldig gøy i fin været. Vi har badet i bassenget, gått kjekke turer (på kvelden når det har vært litt kjøligere), gått spor, kjøpt hoppeslott til de minste som viste seg å være et super kjøp, plasket i plase bassenget, hatt besøk av Eivor, Johannes og Irene, Oldemor, Laila, Mikal, Isabel og John og vi har vært og sett hytta til Irene & Co. Mormor var heldigvis ferdig med eksamen, så hun hadde fri til å hjelpe til. Og morfar kom og etter noen dager i nordnorge. Der var det vist masse flekker med snø enda. Og bare 6 grader.

Ja vi har hatt det travelt. Og vi har vist enda masse travle tider foran oss. :-)

Elisabeth