Trening og et skritt nærmere våren

Se her!! :-) Snøklokkene har begynt å komme i hagen. Det betyr at vi er et skritt nærmere våren og lysere tider. :-)

Her er to bilder av Faya. Hun har god pels nå, og den er ennda på vei opp. Litt uvant med så mye pels. Den kom plutselig så ekstremt fort. Føler til tider hun ser litt lubben ut, men hun er jo ikke det.

Lørdag var vi å trente litt sammen med flere instruktører på Siddis Hundeskole. Her ser dere Aud Venke og ekko i "action". Her jobbes det med å få fra en brå stopp under stå under marjs. Lite marsj her, men det kommer jo senere.

Jeg og Faya trener på at haga skal ligge i bakken uder dekken.

I dag var det mandagstrening. Jeg var spent på hvordan det egentlig skulle gå. Trente litt hjemme i hagen tidligere på dagen, og da var Faya ganske så svevende. Hormonene er i god sving nå. (Håper hun klarer å knipe litt igjen enda før hun får løpetid.) Så jeg hadde ikke så store forventninger. Vi begynte med lineføring. Hun slet sterkt med å bare holde kontakten i starten, men med godt tips fra Aud Venke klarte vi å hente henne godt inn. Og de siste gangene var det god kontakt og hun gikk rimelig bra. I og med det var ei stund siden vi har trent apportering var det på tide å dra det fram igjen slik at vi ikke glemmer det. Og det gikk og ganske så bra. Hun var vel en liten smule for mye opptatt av den skåla med godbiter som ventet, men hun hentet seg inn igjen. Så bra fornøyd med den øvelsen og. Til slutt trente vi på å rygge. Dette har jeg lagt litt vekk, så nå måtte jeg hente det fram igjen. Her vil jeg at Faya skal få enda større driv bakover før jeg selv begynner å rygge. Så jeg må bli flinkere å "time" klikket. Tror jeg har klikket en del feil. Er ikke enkelt når en har en hund som er så tjapp.

Denne gangen og fikk vi æren av å jobbe sammen med Aud Venke og Ekko. De trente på lineføring og rygging(stå). De er kommet litt lenger i ryggingen enn jeg og Faya. Så jeg må følge godt med så lærer jeg om hva som fungerer og ikke fungerer. Ekko er utrolig søt når han setter i gang. Han får slike søte valpenykker. Og stor kar som han er så blir det jo litt ekstra søtt da :-)

Etter jeg kom hjem fra jobb i dag traff jeg Anne Lise og hundene på Borestranden. Faya var ganske så fjern på denne turen og. ;-) Vesle Timmy var jo like søt som alltid. Han er jo bare til å spise opp. Og for hver gang jeg ser han jo mer gleder jeg meg til Faya skal ha valper. På turen så traff vi på en labrador mann. Han hadde skadet hoftene sine stakkars og hadde operert. Så han var litt halt. Men han løp rundt og var utrolig glad i livet.

Elisabeth