Endelig har vi internett

Da var vi endelig på nett. Det tok tid gitt. Skal dere noen gang flytte til England, bestil hus tlf. og internett minst 3 mnd i forkant. For det hele er jo et kapittel for seg selv. Og styr unna SKY. SKY burde vel holde seg til tv. Det er det de kan. Og der stopper det.

 

Men nå er vi nå endelig her. Og da var det på tide med oppdatering. Livet går videre her i England og. Victoria er i full gang på skolen. Vi var jo veldig bekymret for hvordan prinsessa vår skulle takle å gå med uniform, men det har gått over all forventning. Allerede første dag nektet hun å ta den av når hun kom hjem. Victoria er veldig trøtt når hun kommer hjem. Og det er ikke rart. Hun har jo en full dag på skolen hvor hun skal hente inn 1,5 år, samt at all kommunikasjon er på engelsk. Vi prøvde noen mandager å ha henne på et tegnekurs rett etter skolen, men det gikk ikke. Hun var helt ferdig. Og det var tydelig at hun ikke likte det. Skolen åpner dørene 8.50 og barna skal være på plass kl. 9.00. Hmmm... ikke alltid vi har klart det når jeg er hjemme alene med dem. Er ikke like enkelt å få alt til når du er helt alene. Men vi har nå bare vært et par minutter forsinket. Når vi først skulle ha henne inn på den skolen ble vi fortalt at de gikk turer ganske ofte. Skolegården er veldig liten, så vi var litt bekymret for hvordan dette skulle gå for vår så superaktive Victoria. Så når de sa at de gikk ofte turer så tenkte vi nå det skulle gå fint. Men i går var altså første gangen de var på tur siden hun begynte. Ikke akkurat helt fornøyd med det. Men håper nå det blir mer nå når det er mildere i været. Englenderne er jo veldig redd for å få litt kald luft på seg. Følge av for lite plass å boltre seg på er da altså en jente som er litt vel for brutal og aktiv når hun kommer hjem. Har og registrert at barna har veldig brutal lek i skolegården. Så det er tydelig de trenger mer aktivitet. Hvor godt Victoria trivs vet jeg nå ennå ikke. Jeg spør, men får så delte svar. Nå skal jeg nå på foreldremøte i morgen og håper på å få noen svar der. Må si at jeg er veldig imponert over hvor fort hun lærer å lese. Det er jenta si det. Hun skal vist nok være så flink at etter påske skal hun begynne å jobbe sammen med de i "class 1" der hun hører hjemme og ikke med de som går hakket under. Skolen er så pass liten at de to er slått sammen.

Lisa mammadalten er mer mammadalt enn noen gang. Hun trenger sårt å komme seg vekk fra mammaen sin. Men så har det seg slik at så og si alle barnehager i nærheten ikke tar i mot barn under 2 år. Vi fant en privat barnehage inn i selve Stroud som hadde litt ledig plass. Men jeg var vel ikke akkurat imponert. Reagerte på at alle dørene mellom avdelingene var låste. Og når vi skulle gjennom dem så var det til og med slik at på et par av avdelingene så var ikke nøkkelen ved siden av døra en gang. Brannfelle spør du meg. Og alle avdelingene hadde hvert sitt uteområde. Gjerdene var så høye at de ikke en gang kunne se hverandre. Så i den barnehagen får ikke de små lov å beundre de store og strekke seg mot dem. Og de store får ikke lære seg å hanskes med de små. Nei. Det falt ikke i smak hos meg. Så nå får vi vel begynne å vurdere ei dagmamma en dag og to kansje i uken. De har og noe som heter baby & todler group. Det har vi prøvd ut en gang. Det var koselig. Men da er det jo sånn at foresatte er tilstede. Men allikevel koselig. Det må vi gjøre mer av. De to siste ukene har vi nå ikke fått det til. For i forige uke hadde hun spysjuka og i dag våknet hun med øyekatarr. Sånn er det å ha små barn. Vi får ta det som det kommer :-) Lisa har hatt sin første bursdag. Det var veldig populært. Spesielt kake. :-) Hun har gått 5 skritt alene for noen dager siden, men så har hun stoppet med det. Hun er litt sånn når det gjelder nye ting. Hun gjør det, og så har hun en pause og så plutselig er det full fart igjen. Så nå venter vi bare på actoin.

Hundene koser seg. Vi har stor hage de kan løpe i, bjeffe i, rulle seg i revebæsj i og m.m. Og det er masse kjekke plasser å gå tur. Den beste plassen til nå har vel vært aborreet. Det er delt i to. En ny del og en gammel del. Og i den gamle delen er fritt fram for alle hunder å springe løst. Dette er en veldig populær plass med masse hund. Kjempegøy. Det er generelt veldig masse hund her. Og det rareste av alt er at de er alle så greie. Hvor er alle problemhundene? Er det slik at de ikke får gå tur, eller er det rett og slett slik at mesteparten av disse hundene blir avlivet?

På onsdagene har vi kommet i gang med hundetrening. Målet er at jeg og Bella skal gå lydighet. Så det blir spennende om vi klarer det. Og det må vi jo få til. Bella er jo helt fantastisk å trene. Vi kommer inn i et lokale med flere ny fremmede hunder. Og Bella hilser fint og så setter vi i gang med treningen. Min gode Bella. Det er ikke slik at hunden blir plassert i bur eller i bil når de har pause. Da sitter vi fint på en stol og venter og preiker med sidemannen ( eller følger med i timen ) . Og vet dere hva folkens, det funker fint det og. Bella og de andre hunden skjønner det at når vi sitter der er det pause. Metodene er lokking og godbiter og ingen kjefting. Ikke klikker, men så lenge de jobber positivt så er jo det bra. Jeg trenger jo ikke alltid trene likt dem. Og det gjør jeg jo heller ikke. Jeg står på mitt jeg, men er jo og motakelig for nye ting som funker. :-)

 

Nå er det sent og jeg er trøtt, så nå avslutter meg med noen bilder.

 

Elisabeth :-)

 

 

 

 

 

 

En måned har gått

I morgen har det allerede gått en måned siden vi fikk Lisa. Tida bare flyr. Og lille Lisa og kaldt Giga baby vokser som bare det. Hun er rolig og snill baby som sover masse. Og det er jo ennå uvirkelig at hun er så stor i forhold til det Victoria var. Hun er jo allerede opp i størrelsen til en 3-4 mnd. gammel baby. Rutiner har vi ennå ikke funnet. Eller jo.... Lisa har funnet en rutine. Og det er at når mamma skifter bleie da skal det tisses eller bæsjes utenfor. Selv om mammen er godt forberedt så klarer hun å "skyte" bæsjen vegg i mellom. Så det har blitt litt ekstra vasking kan man si. ;-)

Victoria ser ut til å være en veldig god storesøster. Hun er utrolig glad i Lisa. Og det kan bli litt vel i overkant mye kyssing og klemming på Lisa. Og så er det jo så gøy å være storesøster, for med den rollen har det jo følgt med flere storesøster pakker. Og det er jo da supergøy :-)

Hundene er svært tolmodige må jeg si. Det ser ut som om de takler det helt fint at enda et barn har dukket opp og at det medbringer litt mer venting av og til. Det har jo ennå vært litt kald og jeg er jo ennå godt forsiktig med bekken, så det har ikke blitt så mange trille turer med hund og vogn ennå. Men noen har det blitt på de fineste dagene. Så når det ikke er mulig/ønskelig så må hundene vente med turen til Andy er kommet hjem. Så den gamle tur rutinen vår er vekke. Det viktigste er jo at de får tur hver dag. Samme når på døgnet. Vi har ennå ikke kommet i gang med hunde trening. Så snart vi klarer å finne en litt mer rytme på dagen og litt varmere vær så er vi i gang igjen. Kjøpte nå en ny sele til Bella i går så jeg tenkte jeg skulle bruke som spor sele. For nå håper jeg at jeg snart får trent blodspor igjen. Det var jo så gøy. :-)

I går var vi og øyenlyste Bella. Og det gikk jo så fint. Ingen anmerkning. Så nå er alle helse resultatene inne og i boks for et eventuelt valpekull :-)

Elisabeth

Velkommen Lisa

Onsdag 1 februar ringte vekkerklokka på mobilen kl. 07.00. Jeg tar et skritt ut av senga og der kjenner jeg det murrer i magen. Det er nok bare kynnere tenker jeg. Har hatt noen av de og hadde egentlig begynt å tvile på om Lisa i det hele tatt skulle komme. Jeg går i dusjen og begynner å ane at det kansje ikke er kynnere. For de forsvant liksom ikke. Ja ja tenker jeg. Om det ikke er kynnere så må jeg jo sminke meg litt. Er jo viktig å være sminket om jeg skal fø. Andy kommer inn og jeg forteller at det kan hende fødselen er i gang, men er ikke helt sikker. Ja, da kunne jo han ta bilen da slik at han kunne komme fortere hjem. Bare sånn i tilfelle om det skulle være rier. Joda. Men da måtte han levere Victoria i barnehagen. Joda. Det skulle gå fint. 10 minutter etterpå kommer vi fram til konklusjonen at det er rier. Andy får vekket og stelt Victoria, og kjører henne til barnehagen mens jeg og min svigermor spiser frokost. Han kommer hjem igjen setter mobilen på lading og tar seg en tur med hundene. Når han kommer hjem er jeg litt usikker på om vi skal ringe føden. Riene er jo ganske så tette og varer jo ei god stund. Men så var jo ikke aller riene like vonde da. Teller de riene som ikke er så vonde??? Andy ville nå ha seg en kopp te først han. Og så fikk vi nå ta tida på disse riene og telle litt. Og med 5 rier med varigehet på over et minutt bestemmer vi oss for å ringe. Og vi fikk beskjed om at vi var hjertlig velkommen. Klokka var vel rundt halv ti når vi kjørte. Kjøreturen gikk som smurt. Eneste plassen vi måtte vente litt var i køen inn til parkeringen på sjukehuset. I det vi kommer på føden kommer en skikkelig sterk rie. Og fire damer kommer stormende til. Jeg blir plassert i rullestol og trillet rett inn på nærmeste rom. Vi gir trygg beskjed om at jeg vil ha epudiral. Forige gang så kom jo den i det aller seneste laget. Så vi hadde bestemt oss for å mase masse denne gang. Jeg blir undersøkt og med 5 cm åpning. Den ene dama går ut for å bestille epudiral. Ikke lenge etter kommer hun inn igjen. Da er det 7 cm åpning. Dama skal gjøre klar for epudiralen. I mens sier jeg at jeg må presse. Men får beskjed om at det ikke er tid for det ennå. Jo det er det sier jeg. De undersøker meg. Og joda. 10 cm åpning. Glem epudiralen sier de. Det har vi ikke tid til. Kl. 10.45 kommer verdens vakreste Lisa. Kl. 10.50 banker de på døra med epudiralen. Denne gang kom i hvertfall epudiralen fort, men Lisa var raskest. Hvem skulle trodd det at det går an å ha så tor forskjellige fødsler. Victoria brukte hele 42 timer og Lisa brukte 3 timer og 45 minutt. Victoria var 2708 g. og Lisa var hele 3880 g. ved fødslen.

Nå har det gått ei hel uke allerede. Tida bare flyr. Victora er ei stolt storesøster. Hun er helt i skyene. Og i dag når vi var oppe og skiftet bæsje bleie så spurte hun så fint om hvor lenge babyen skulle være hos oss. Jeg fortalte at Lisa skulle bo hos oss helt til hun ble voksen. Victoria tvilte litt på det og spurte fint om det ikke stemte at hun skulle bare være hos oss en liten stund. Nei sier jeg. Lisa skal være sammen med oss hele tiden. Hun er med i familien vår nå. Og skal bo hos oss hele tiden. Og heldigvis så ble Victoria utrolig glad for det. :-)

Hundene ser så langt ut til å takle den nye babyen fint. Faya var litt vel ivrig i starten. Ville veldig oppi Lisa. Men nå har hun roet seg. Bella forholder seg rolig og snuser litt av og til. Men er egentlig mest overlykkelig for at jeg er hjemme igjen fra sjukehuset. (Mammadalten :-) )

Elisabeth