Trening og angrep av bil

Jipp. Folket begynner å komme tilbake til trening. Så kjekt. Og kjekt å se at Maja har godt humør etter operasjonen :-) Vi kunne til og med dele oss inn i to grupper i dag. 3 og 3.

Først var det hilsetrening. Den gikk helt OK. Faya har nå kun et lite nykk i båndet før hun setter seg ved siden av meg og slenger hodet rund og ser på meg. Det lille nykket må vi ha vekk. For målet må jo være at jeg kan ha henne løs. Det kommer noen som hun vil hilse på. Hun setter seg ved siden av meg og tar kontakt. I grunn så hadde jeg aldri trodd at hun skulle være så ivrig etter å hilse. Tror kansje det har noe med at det ligger en forventning om mat der hos de andre. Og matgal som hun er så er det jo vanskelig å styre seg. Så kansje det skal kun være hilsing uten godbit i framtiden og at hun så får belønning av meg heller. For det er jo heller oftest sånt i "real life".

Mens så alle andre hadde innkallings trening som gikk veldig bra i vår gruppe, så valgte jeg å trene utstilling heller. Tannvisning og kladding gikk helt fint. Det jeg sliter med er å se når hun står bra og ikke bra. Klarer ikke se det fra den vinklen jeg står i forhold til henne.

Vår eksemplariske gruppe ble tidligere ferdig enn de andre. For etter dette skulle vi ha felles dekk. Så da fikk vi trent litt på å gå fot. Og det gikk helt ok. Tok og en dekk fra holdt. Og jenta smalt i bakken to ganger. Så problemet med de dekkene er at når hun er rolig så smeller de ikke, men er hun litt ekstra på hogget så PANG.

Så var det felles dekk. Og Faya legger seg ned. Ingen Pang. Alt for rolig øvelse. Jeg går i fra og venter leeenge. Ingen problem. Går mot hunden, bak henne og så skal jeg gå inntil henne. Og der starter problemet. Hun setter seg opp, flytter på seg. Ser tydelig at hun er litt bekymret for at jeg skal tråkke på henne. Kan ikke huske jeg har gjort det under felles dekk noen gang, men kan hende hun har hatt noen liknende opplevelser i andre settinger. Vi har jo tross alt Victoria som går ustødig rundt her i huset. Og Faya har blitt veldig flink å flytte på seg. Det har jeg sett som en god ting egentlig. For ligger hun mitt på golvet så må jo og Victoria få være der. Faya har egne ligge plasser hvor hun får ligge helt i fred. Så trenger hun fred så går hun der. Uansett hva grunn det er da, så må vi rett og slett trene på at hun blir liggende uansett hva jeg gjør. Så vi trente på det. Utrolig dumt at det skal være slik. Dette er jo en øvelse som tidligere nesten har vært helt i boks. Og denne øvelsen skulle jo vært i boks for noen måneder siden. Men denne målretta jobbingen har glidd litt ut. Men vi kommer sterkt tilbake. Bare vent. En gang så er det vår tur i konkuranse ringen. :-)

Når jeg så trodd jeg var kommet trygt hjem, så tok jeg feil. Jeg slipper Faya ut av bilen. Snur meg og pang. Bilen angrep meg med døren. Jeg får et kraftig slag rett ved siden av høyre øye. Så hart at jeg rett og slett svimlet litt. Jeg går inn og forteller dette til Andy. Å ja sier han og ser filmen sin videre. Og først etter filmen kommer han og ser på det. Jo da. En svær kul. Han henter en pose frosne erter og sier at jeg nok helt sikkert kommer til å få et saftig blått øye. Men heldigvis så har jeg ikke fått det, bare en stor fin klump. Håper den forsvinner før vi reiser.

Elisabeth