En måned har gått

I morgen har det allerede gått en måned siden vi fikk Lisa. Tida bare flyr. Og lille Lisa og kaldt Giga baby vokser som bare det. Hun er rolig og snill baby som sover masse. Og det er jo ennå uvirkelig at hun er så stor i forhold til det Victoria var. Hun er jo allerede opp i størrelsen til en 3-4 mnd. gammel baby. Rutiner har vi ennå ikke funnet. Eller jo.... Lisa har funnet en rutine. Og det er at når mamma skifter bleie da skal det tisses eller bæsjes utenfor. Selv om mammen er godt forberedt så klarer hun å "skyte" bæsjen vegg i mellom. Så det har blitt litt ekstra vasking kan man si. ;-)

Victoria ser ut til å være en veldig god storesøster. Hun er utrolig glad i Lisa. Og det kan bli litt vel i overkant mye kyssing og klemming på Lisa. Og så er det jo så gøy å være storesøster, for med den rollen har det jo følgt med flere storesøster pakker. Og det er jo da supergøy :-)

Hundene er svært tolmodige må jeg si. Det ser ut som om de takler det helt fint at enda et barn har dukket opp og at det medbringer litt mer venting av og til. Det har jo ennå vært litt kald og jeg er jo ennå godt forsiktig med bekken, så det har ikke blitt så mange trille turer med hund og vogn ennå. Men noen har det blitt på de fineste dagene. Så når det ikke er mulig/ønskelig så må hundene vente med turen til Andy er kommet hjem. Så den gamle tur rutinen vår er vekke. Det viktigste er jo at de får tur hver dag. Samme når på døgnet. Vi har ennå ikke kommet i gang med hunde trening. Så snart vi klarer å finne en litt mer rytme på dagen og litt varmere vær så er vi i gang igjen. Kjøpte nå en ny sele til Bella i går så jeg tenkte jeg skulle bruke som spor sele. For nå håper jeg at jeg snart får trent blodspor igjen. Det var jo så gøy. :-)

I går var vi og øyenlyste Bella. Og det gikk jo så fint. Ingen anmerkning. Så nå er alle helse resultatene inne og i boks for et eventuelt valpekull :-)

Elisabeth

Gratulerer med dagen Faya og Bella

I dag har god jentene mine bursdag. Bella blir 2 og Faya 6. Gratulerer med dagen :-) Og gratulerer til alle kull søsken :-)

Elisabeth

Velkommen Lisa

Onsdag 1 februar ringte vekkerklokka på mobilen kl. 07.00. Jeg tar et skritt ut av senga og der kjenner jeg det murrer i magen. Det er nok bare kynnere tenker jeg. Har hatt noen av de og hadde egentlig begynt å tvile på om Lisa i det hele tatt skulle komme. Jeg går i dusjen og begynner å ane at det kansje ikke er kynnere. For de forsvant liksom ikke. Ja ja tenker jeg. Om det ikke er kynnere så må jeg jo sminke meg litt. Er jo viktig å være sminket om jeg skal fø. Andy kommer inn og jeg forteller at det kan hende fødselen er i gang, men er ikke helt sikker. Ja, da kunne jo han ta bilen da slik at han kunne komme fortere hjem. Bare sånn i tilfelle om det skulle være rier. Joda. Men da måtte han levere Victoria i barnehagen. Joda. Det skulle gå fint. 10 minutter etterpå kommer vi fram til konklusjonen at det er rier. Andy får vekket og stelt Victoria, og kjører henne til barnehagen mens jeg og min svigermor spiser frokost. Han kommer hjem igjen setter mobilen på lading og tar seg en tur med hundene. Når han kommer hjem er jeg litt usikker på om vi skal ringe føden. Riene er jo ganske så tette og varer jo ei god stund. Men så var jo ikke aller riene like vonde da. Teller de riene som ikke er så vonde??? Andy ville nå ha seg en kopp te først han. Og så fikk vi nå ta tida på disse riene og telle litt. Og med 5 rier med varigehet på over et minutt bestemmer vi oss for å ringe. Og vi fikk beskjed om at vi var hjertlig velkommen. Klokka var vel rundt halv ti når vi kjørte. Kjøreturen gikk som smurt. Eneste plassen vi måtte vente litt var i køen inn til parkeringen på sjukehuset. I det vi kommer på føden kommer en skikkelig sterk rie. Og fire damer kommer stormende til. Jeg blir plassert i rullestol og trillet rett inn på nærmeste rom. Vi gir trygg beskjed om at jeg vil ha epudiral. Forige gang så kom jo den i det aller seneste laget. Så vi hadde bestemt oss for å mase masse denne gang. Jeg blir undersøkt og med 5 cm åpning. Den ene dama går ut for å bestille epudiral. Ikke lenge etter kommer hun inn igjen. Da er det 7 cm åpning. Dama skal gjøre klar for epudiralen. I mens sier jeg at jeg må presse. Men får beskjed om at det ikke er tid for det ennå. Jo det er det sier jeg. De undersøker meg. Og joda. 10 cm åpning. Glem epudiralen sier de. Det har vi ikke tid til. Kl. 10.45 kommer verdens vakreste Lisa. Kl. 10.50 banker de på døra med epudiralen. Denne gang kom i hvertfall epudiralen fort, men Lisa var raskest. Hvem skulle trodd det at det går an å ha så tor forskjellige fødsler. Victoria brukte hele 42 timer og Lisa brukte 3 timer og 45 minutt. Victoria var 2708 g. og Lisa var hele 3880 g. ved fødslen.

Nå har det gått ei hel uke allerede. Tida bare flyr. Victora er ei stolt storesøster. Hun er helt i skyene. Og i dag når vi var oppe og skiftet bæsje bleie så spurte hun så fint om hvor lenge babyen skulle være hos oss. Jeg fortalte at Lisa skulle bo hos oss helt til hun ble voksen. Victoria tvilte litt på det og spurte fint om det ikke stemte at hun skulle bare være hos oss en liten stund. Nei sier jeg. Lisa skal være sammen med oss hele tiden. Hun er med i familien vår nå. Og skal bo hos oss hele tiden. Og heldigvis så ble Victoria utrolig glad for det. :-)

Hundene ser så langt ut til å takle den nye babyen fint. Faya var litt vel ivrig i starten. Ville veldig oppi Lisa. Men nå har hun roet seg. Bella forholder seg rolig og snuser litt av og til. Men er egentlig mest overlykkelig for at jeg er hjemme igjen fra sjukehuset. (Mammadalten :-) )

Elisabeth

Godt nytt år :-)

Da var vi endelig i 2012. Så nå nærmer det seg termin. Og godt er det. For nå er jeg dri..... lei. Magen er i ferd med å sprikke. Og den siste uka har jeg følt bekkenet har vært i ferd med å knekke. Så nå er jeg temmelig lei kan en si. Og enda er det leeeeenge igjen til 26 januar. Heldigvis har jeg hatt god støtte fra familien i jula. Så jeg har sluppet mye. Andy har vært en knupp og luftet hundene daglig. Av en eller annnen rar grunn så er de alltid svarte når han kommer hjem igjen med dem. Så da har det blitt vask i tillegg. Rart at de ikke har sjønt det enda, hvordan det henger sammen. Lek i sorpe = vask når du kommer hjem.

På tross av det dårlige bekkenet så har jula vært deilig. Masse kos og familie selskaper. Har truffet på søskenbarn som jeg ikke har sett på aldri så lenge. Og ikke minst masse god mat. Victoria har storkost seg. I år gikk hun julebukk for første gang sammen med sine søskenbarn. Og de var jo bare så ufattelig flinke. Kan jo ikke la vær å være stolt av dem da. :-) Tusen takk til alle som har vært med å lage en flott jul for meg og min familie :-)

Framover må tida brukes til å forberede oss til Lisa kommer. Har enda en del ting som trengs å kjøpes inn og gjøres. Krysser fingrene for at fysioen fikser bekkenet på onsdag slik at jeg klarer å være litt fornuftig.

Elisabeth

Faya er sykemeldt

Akkurat nå sitter Faya der i kroken og henger med hodet. Slik har hun suttet i en times tid nå. Hun synes skrekkelig synd på seg selv. Ikke fordi hun har fått et infisert sår i labben, men fordi hun må ha krage på. Har aldri sett henne så sorry før. Lurer på hva som foregår i hodet hennes nå.... Det er nå bare for noen dager til antibiotikaen begynner å virke og såret begynner å bli tørt. Da skal hun få slippe dersom hun ikke slikker da selvfølgelig. Off... får jo helt vondt av henne når jeg ser henne.

Elisabeth

Snøen og løpetiden er her

Ja nå er snøen kommet. Og den har nå vart i hele 24 timer. Så nå får vi se hvor lenge den holder ut. Hadde nå vært kos om den var her ei lita stund. Ikke det at jeg har tenkt meg ut på ski eller akebrett. Men jeg kan nå i det minste nyte synet av både barn og hund som leker i snø. :-)

Måtte ta bilde av Bella i snøen. Det var helt vanvittig hvor fargene hennes kom frem. Hun er ikke mye hvit lenger. Selv om det til tider kan virke som om hun er det. Måtte jo legge med et lite valpebilde. Er jo så gøy å se forandringene i fargen på pelsen. Og så var hun jo utrolig søt som valp da :-)

Bella har og startet på løpetiden nå. Så nå venter jeg i spenning og ser om alt går normalt.

Trening og blodspor kurs

Tida flyr og jeg er ikke akkurat den ivrigste bloggeren for tia. Det blir liksom ikke til at jeg orker å sette meg ned for å skrive. Blir heller til at jeg setter meg ned i sofaen på varmputa og glor på tv for å pleie bekken og rygg. Er jo enda lagt i fra så gal som jeg var når jeg gikk med Victoria, men det kjennes jo. Tror det har hjulpet ganske bra på å gå til fysio en gang i uken. Jeg er egentlig ganske oppegående. Går på turer og trener med hund. Turene er kansje litt kortere nå og så inneholder de litt mindre bakker ;-) Krysser fingrene for at bekken og rygg holder samme nivå de siste 9 ukene.

Når det gjelder trening med hundene, så henger jeg med. Har måtte droppe noen treninger av praktiske grunner. Mann vekke, vært på karmøy og slike ting. Og denne uken er Andy vekke hele uken, så da blir det heller ikke noe. Men vi får se om vi klarer å få til noen økter her hjemme.

Så litt om treningsopplegget.

Oktober hadde vi gå foran i line som hoved øvelse. Begge hundene kom sånn ca like langt. Vi klarte å gå en 15 meter fra kjegla før oktober var over. Og vi fikk og trent på stå for seg selv. Bella er hakket bedre i stå enn Faya. Dette skyldes jo hennes elsk til tennisballer. Samt jeg har kun brukt den ene metoden for lære henne stå. Jeg har ikke helt brukt den ordinære klikker metoden, men heller en litt mer "gammel" metode. Jeg har gått med henne i fot. Sagt stå og kastet ballen bakover. Etter hvert har jeg holdt ballen litt igjen før jeg kastet den. Og så holdt igjen lenger og lenger. Og nå har Bella en ganske bra stå. Må innrømme det at den metoden har faktisk vært bedre enn klikker metoden når det gjelder innlæring av stå. Faya har jo lært stå gjennom klikkermetoden. Hun har alltid tatt noen ekstra skritt samt hatt en veldig forsiktig stå. Nå har jeg prøvt "ball" metoden på henne og, og ståen har faktisk blitt litt bedre. Men enda ikke så god som Bellas.

November har dreid seg om lineføring. Her har egentlig begge hundene kommet ganske langt. Bella kunne vel blitt enda litt flinkere på venstrevendinger. Så må få jobbet mer med bakpartskontroll. Men for tiden er det egentlig veldig vanskelig for meg å se hvor fint de egentlig går. Det er en stor mage som er i veien for sikten. Spesielt når jeg går med Bella. Hun er jo hakket mindre enn Faya, så det gjør det vanskeligere å se henne. Tror jeg må dra denne øvelsen mer frem når magen er vekk. :-)

Og så over til noe som har vært helt utrolig gøy. Blodsporkurs. Jeg og Bella var i helgen på kurset til Marit og Jan Inge Malmin. De driver Malmins hundekurs ( http://www.malminshundekurs.net/ ) Og her lærte vi oss blodspor. Jeg har tidligere prøvd meg så vidt på et blodspor og det uten å kurse meg. Bella gikk jo da veldig fint og Faya syntes heller det var litt ekkelt. Så derfor var det jeg og Bella som skulle kose oss med dette. Og må jo gi all skryt til Marit og Jan Inge. Et helt fantastisk kurs. Det var ufattelig gøy og Bella var veldig flink. Og syns det at jeg gjorde det ganske så bra i skogen og marka og bekker og hauger med den svære magen min. ;-) Men merket det at søndag kveld så var jeg litt sleten ja. Men du og du hvor det var værdt det. :-) Lørdag begynte med teori. Så gikk vi over til korte spor med pølsebiter i. Hundene ble itrodusert for en rådyr skank. Bella syntes den var litt interresang. Hadde litt jakt lek med den, men ville ikke ha den noe særlig i munnen. Så jeg kom egentlig fram til at i enden av sporet så må jeg nok ha en annen super belønning i tillegg. Og jeg hadde rett i det. På slutten av dagen ble pølsebitene droppet og vi gikk over til å slepe skanken bak oss i stedet. Dagen sluttet med et spor med vinkel. Ingen problem for Bella.

Søndagen ble sporene lenger og vi lærte oss avhopp og sårleie. Bella taklet dette og kjempefint. Derimot hadde hun to ganger der hun rotet litt med vinklene. Så dette må vi nok øve mer på. Vi fikk og prøve oss på to lengre spor lagt av et annet menneske. Var litt uheldig med det siste sporet hennes. Slutten av sporet kom alt for tett opp mot en annen hunds spor. Bella ble litt forvirret og prøvde å komme seg over på det sporet, men hun klarte å hente seg inn igjen og fant slutten. Det var utrolig gøy med blodspor. Så nå må jeg invistere i klyper og sløyfer, blod og skank og sette igang med treninga.

Her er en liten filmsnutt av når vi trener på avhopp.

Elisabeth