søndag 21. september 2008
Har vi fått en demon???
I helga har jeg og Faya vært på instruktørkurs. Det ble ingen bilder av det denne gang, for kamera ble vist liggende hjemme. Her har jeg lært mer om ulv, hundens språk, at det ikke er så bra å gå for fort fram i treninga samt masse mer. Den største læringa var vel at om jeg er flink å gjøre leksene mine, så får jeg mer lekser enn de andre. Så det lønner seg ikke å gjøre leksene sine på kursene til Arne. ;-)
Elisabeth
søndag 14. september 2008
Vi klart det igjen :-)
Herlige Scotty ble litt i vel overkant stressa. Vi har trent utrolig masse med ham. Og alt gikk greit når vi trente før de startet i ringen. Men så dukket Judith opp. Og Scotty har lært at hvor juditt er er det pøyte å hente. Så han ble utrolig opptatt av det. Og når vi så kom inn i ringen fikk han det for seg at denne andre hannhunden kunnen han lett klare å spise. Så da vil han og det. Og når vi løp i ring så var hodet hans vendt mot den andre hannhunden som løp bak oss, slik at jeg måtte dra han med meg. Kan tenke meg det såg helt komisk ut. Når han sto foran dommerteltet for å bli dømt sto han ganske fint. Han fikk ganske god kritikk og fikk andre plassen i klassen sin. Dommeren fortalte meg at Scotty måtte trene utstilling sammen med andre hunder. :-)
Elisabeth
fredag 12. september 2008
Noen nevnte det var på tide å skrive litt igjen:-)
Vi har jo og trent litt som vanlig. Og i det siste så har det gått veldig mye i utstillingstrening med både Scotty og Faya. Jeg har nemlig fått æren av å gå med Scotty i ringen. Så håper jeg får det til og at Anne Lise blir fornøyd med resultatet. I hvertfall så har Scotty hatt en utrolig framgang selv om han har lært at tissen kan brukes til mer enn å tisse med. Så får vi da bare håpe på at jeg ikke blir så alt for nærvøs slik at det smitter over på ham.
Faya har og klart seg bra på utstillingstreninga, men hun har da ikke hatt så stor framgang som Scotty da.
Noen nevnte at jeg har og hatt litt framgang. Det sies at jeg endelig klarer å løpe i rett tempo. Så får vi nå se da hva vi klarer på søndag. :-)
Faya har og trent en del på pang dekken. Og jeg følte jo det at framgangen var stor, men så tok vi en liten test på torsdag. 4 av 10 dekker var pang. De andre var raske, men ikke pang. Og jeg som håpet på 8 av 10 da. Hvor mange hun klarte før vet jeg ikke, for det har jeg ikke testet. Men jeg håper og tror at det kansje kunne vært 2 av 20. For om det hadde vært det, så ville jo framgangen vært stor. :-)
For tiden har vi besøk fra England. Så endelig får Victoria litt tid sammen med farmor og farfar :-)
Elisabeth
søndag 31. august 2008
Litt av hvert
søndag 24. august 2008
Trening, tur, instruktørkurs og barnehage
Fredags kveld etter Anne Lise hadde prøvesmakt på vinen til neste lørdag kjørte jeg og Faya og hentet hun og Scotty for en tur på Borestranden. Det var en koselig tur. Hadde håpet på at Faya skulle leke litt med Scotty, men det ble ikke noe av det. De gikk bare tur sammen og var veldig fornøyd med det.
Helga har gått med til instruktørkurs. Her har jeg fått nyttige tips til å lære inn pang dekken. Dette har jeg og da fått som en av leksene mine, så nå må jeg jo bare klare det. Om jeg nå ikke klarer det så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Målet må jo være at i hvert fall 80% av dekkene er pang. Og ikke 2% som det ligger på nå. Her et bilde fra kurset hvor Ekko og Aud Venke lærer å bli perfekte.
Tirsdag hadde Victoria sin første dag i barnehagen. Og som forventet så var ikke det noe problem. Hun var overalt og storkoste seg. Den andre dagen var jeg vekke fra henne en timestid. Og det og gikk helt topp. Når jeg hentet henne ville hun ikke hjem. Torsdagen var hun flere timer i barnehagen uten meg. Også da ville hun ikke hjem. Har en bange anelse om at Victoria syns barnehage er gøy. Mammen likte det og veldig når Victoria var i barnehagen. Litt tid for seg selv. Helt deilig. Fredag var den første skikkelige dagen. Og da hadde alt gått helt fint. Men denne gang så ble hun faktisk litt glad for å se oss. Andy var og med og hentet henne. (Hmmmm... noe muffens her montro... neida. Må være tilfeldighet :-)) Da fikk vi gode klemmer begge to.
På fredag var min første dag i barnehagen. Det var gøy å begynne å jobbe igjen. Og det ser ut som om dette er en barnehage jeg kommer til å trives godt i. Ser fram til masse gode stunder der. :-)
Elisabeth
søndag 17. august 2008
For en utrolig langhelg
Fredags formid
Lørdagsmorgen kastet vi oss i bilen i håp om å komme tidsnok til utstillingen. Tollerne skulle inn i ringen kl.11. O
Vår Faya heter nå: Nuch Lauvstuas Blueduck Oda Faya
Og for de som nevnte noe om at jeg må kle meg i miniskjørt når jeg skulle inn i ringen- ha... se jeg og Faya gjør det alltid best når jeg er i dongribukse.
Siden vi først var der så møtte vi nå opp i gruppefinalen. Og også her gjør Faya det bra. Av alle de ørten hunden i gruppe 8 ble hun plukket ut blant de 6 beste. Som fikk fortsette. :-) Kjempe bra. Så fikk vi ikke være med mer. Men det gjorde ingenting. For vi var alle fornøyde og trøtte etter en lang og veldig varm dag.
Kjøreturen hjem på søndagen gikk og helt utrolig. To stopp denne gangen og. Og Victoria sov hele to ganger.
En helt utrolig helg. Kommer til å leve lenge på den. :-)
Elisabeth
tirsdag 12. august 2008
Trening og angrep av bil
Først var det hilsetrening. Den gikk helt OK. Faya har nå kun et lite nykk i båndet før hun setter seg ved siden av meg og slenger hodet rund og ser på meg. Det lille nykket må vi ha vekk. For målet må jo være at jeg kan ha henne løs. Det kommer noen som hun vil hilse på. Hun setter seg ved siden av meg og tar kontakt. I grunn så hadde jeg aldri trodd at hun skulle være så ivrig etter å hilse. Tror kansje det har noe med at det ligger en forventning om mat der hos de andre. Og matgal som hun er så er det jo vanskelig å styre seg. Så kansje det skal kun være hilsing uten godbit i framtiden og at hun så får belønning av meg heller. For det er jo heller oftest sånt i "real life".
Mens så alle andre hadde innkallings trening som gikk veldig bra i vår gruppe, så valgte jeg å trene utstilling heller. Tannvisning og kladding gikk helt fint. Det jeg sliter med er å se når hun står bra og ikke bra. Klarer ikke se det fra den vinklen jeg står i forhold til henne.
Vår eksemplariske gruppe ble tidligere ferdig enn de andre. For etter dette skulle vi ha felles dekk. Så da fikk vi trent litt på å gå fot. Og det gikk helt ok. Tok og en dekk fra holdt. Og jenta smalt i bakken to ganger. Så problemet med de dekkene er at når hun er rolig så smeller de ikke, men er hun litt ekstra på hogget så PANG.
Så var det felles dekk. Og Faya legger seg ned. Ingen Pang. Alt for rolig øvelse. Jeg går i fra og venter leeenge. Ingen problem. Går mot hunden, bak henne og så skal jeg gå inntil henne. Og der starter problemet. Hun setter seg opp, flytter på seg. Ser tydelig at hun er litt bekymret for at jeg skal tråkke på henne. Kan ikke huske jeg har gjort det under felles dekk noen gang, men kan hende hun har hatt noen liknende opplevelser i andre settinger. Vi har jo tross alt Victoria som går ustødig rundt her i huset. Og Faya har blitt veldig flink å flytte på seg. Det har jeg sett som en god ting egentlig. For ligger hun mitt på golvet så må jo og Victoria få være der. Faya har egne ligge plasser hvor hun får ligge helt i fred. Så trenger hun fred så går hun der. Uansett hva grunn det er da, så må vi rett og slett trene på at hun blir liggende uansett hva jeg gjør. Så vi trente på det. Utrolig dumt at det skal være slik. Dette er jo en øvelse som tidligere nesten har vært helt i boks. Og denne øvelsen skulle jo vært i boks for noen måneder siden. Men denne målretta jobbingen har glidd litt ut. Men vi kommer sterkt tilbake. Bare vent. En gang så er det vår tur i konkuranse ringen. :-)
Når jeg så trodd jeg var kommet trygt hjem, så tok jeg feil. Jeg slipper Faya ut av bilen. Snur meg og pang. Bilen angrep meg med døren. Jeg får et kraftig slag rett ved siden av høyre øye. Så hart at jeg rett og slett svimlet litt. Jeg går inn og forteller dette til Andy. Å ja sier han og ser filmen sin videre. Og først etter filmen kommer han og ser på det. Jo da. En svær kul. Han henter en pose frosne erter og sier at jeg nok helt sikkert kommer til å få et saftig blått øye. Men heldigvis så har jeg ikke fått det, bare en stor fin klump. Håper den forsvinner før vi reiser.
Elisabeth