fredag 5. februar 2010

Aktiviseringskurs

I går var vi på plass igjen på aktiviseringskurset. Vi fikk æren av å være på gruppe sammen med Gro/Maja og Aud Venke/Ekko. Faya var først ut. Og apporteringen skulle friskes opp. For å få henne i mer i "treningsmodus" måtte jeg først trene litt kontakt. Når vi er i gang så viser det seg at Faya slipper alt for lett. Spesielt om jeg tar på apporten. Og når hun først er flink til å holde godt så finner vi ut at om jeg bytter ordet "takk" med noe annet så slipper hun da og. Så hun bare venter på at jeg skal si noe, samme hva, før hun slipper. Så her har vi noe å trene på.

Så var det koseklumpen Ekko som skulle ut. Og han imponerer med sitt nye talent. Fotball. Had dytter ballen med snuten og står i. Blir kansje litt ivrig til tider og bruker beina samt gaper litt over. Og Aud Venke er av og til litt uheldig og klikker litt for seint. Forstår det lett. Ikke alltid like lett å se gjennom en svart hund. Men så fort hun er oppmerksom på det så klikk så klikker Aud Venke på rett tid. Utrolig gøy å se hvor langt de to har kommet.

Maja skal og sparke litt fotball. Hun er litt mer forsiktig enn Ekko. Men hun er jo da selvfølgelig utrolg søt. Og så har hun en sånn spesiel måte å bevege bena på til tider. Og de kom frem her. Det er jo bare til å spise opp.

Jeg blir jo selvfølgelig inspirert av disse fotballtalentene og vil jo selvfølgelig prøve meg på dette. Dette skal jo da shapest frem. Og Faya er jo ikke dum, den tok hun lett. Hun er på langt nær kommet så langt som Ekko, men jeg tror kansje hun har et keepertalent i seg. :-) Føler Ekko er mer en spiss og Maya er mer en midtbane spiller.

Så var det den berømte musematten. Husker enda hvordan Faya var på den i starten. Hun tok sklitaklinger. Søtt, men feil. Det var jo ei stund siden vi hadde trent dette nå, så jeg var litt spent på hvordan dette gikk. Faya er som Ekko her, litt ivrig med å bruke snuten samtidig med beina. Og det er jo kun labbene som skal borti musematta. Men tror det siste par gangen gikk sånn noelunde greit. Men vi har nok en del å øve på her og.

Og så må jeg jo bare fortelle om Ekko når han skulle slippe apporten. Jeg og Gro så tåren trillet. Stakkars Ekko. Beklager det, men det var utrolig komisk. Ekko har vist nok slitt litt med det å sleppe apporten når matmor sier takk uten å holde hånda under. Så dette skulle øvest på. Han slapp, men det var på den rareste måten som det går an å sleppe en apport på. Han holder apporten i munnen, tar hodet opp i luften og nedover i en bue mot bakken. Strekker halsen så lang den kan bli. Og slipper. Høres kansje ikke så morsomt ut, men det var det altså. Tror kansje det at vi må filme det en gang. Hvorfor han gjør det slik er vanskelig å si. Kansje han er redd for at den skal falle på tærne. Ikke hvet jeg. Det vet bare han. Men utrolig søtt og komisk.

Det var gøy å være tilbake igjen.

Elisabeth

3 kommentarer:

Gro sa...

He he, må le når eg lese om apporten te Ekko, eller rettere sagt "slippen".
Det så ut som om han brakk seg og spydde den ut, he he.

Kjekt å ha deg tilbake igjen. : )

Aud Venke sa...

Ekko takkar for det flotte komplimentet koseklumpen, men at de lo av han, nei det forstod han ikkje. Trudde de var venene hans han....

Det var gøy å trene fotball. Vi kunne laga eit skikkeleg hundelag i fotball. Ekko liker hovudrollen så han vil nok vere spiss ja.

Den der apporten var spesi. Lurer på ka det er, leiter han etter handa mi mon tru?

Kjekt å ha deg tilbake!

Elisabeth sa...

Eg tror han er redd for tærne sine. Det e vel einaste Ekko så vett det.